Matt 5,20-26 – 7 s.e.Pinse

7. s. e. pinse
6. juli 1997
Namsos kirke (sommer vikariat)
Av Einar Bach Skomsvoll
Tekst: Matt 5,20-26


Opp gjennom oppveksten har jeg sett på fariseerne og de skriftlærde som noen store idioter. De møtte Jesus med skepsis fra første stund, og gav dem få sjanser til å vise hvem han var. De var bare ute etter å ta ham, sette ham fast i ordkløyveri, eller få hans popularitet til å falle sammen. De så på ham som en utfordrer de måtte ha av veien, de var redde for å miste sin posisjon i samfunnet og de planla feller for å kunne stille ham til doms, for så å finne et påskudd til å drepe ham.

Det er slik de fremstilles i Bibelen. Det tegnes et bilde av dem som er negativt. Derfor har også jeg et negativt bilde av dem.

Deres posisjon i samfunnet, var at de tilhørte en samfunnsklasse som stod for å være levende forbilder for alle de andre. De stod for en levende tolkning av Guds hellige lov. Og var stadig fremme med læresetninger for den riktige måten å leve på. Det gjaldt alle dagligdagse ting. De var opptatte av hvordan en skulle leve et rett liv. På hvilken måte, det jødiske samfunn skulle bli opplevd som et godt fellesskap å leve i.

De var levende forbilder. De trodde at frelsen lå i oppfyllelsen av loven. Og så på seg selv som de beste til å gjøre nettopp det. ”Gud så i nåde til dem” fordi de var så gode mennesker.
Ingen andre var flinkere enn dem, det er sant. Bibelens beskrivelse av dem er litt ensidig. De var de mest positive menneskene i det jødiske samfunnet, det kommer vi ikke unna. Å se negativt på dem for alltid, fordi de stod bak mordet på Jesus, er å gå for langt.
Om de hadde kommet hit blant oss. Ville vi ha tilbedt dem og aller mest ønsket å hatt dem til venner. De var de beste.
Jesus krever av oss å være bedre enn de skriftlærde og fariseerne i måten å leve på. Det er ikke bare å holde loven slik som den står skrevet. Som til eksempel ”du skal ikke slå i hjel.”
For oss hverdagsmennesker, er det budet kanskje det enkleste å holde. Om vi forstår det bokstavlig.

Jesus tolker den dypere. ”Å slå i hjel” betyr så mye mer enn bare å drepe. Det betyr også alt vi gjør mot vår neste, av vonde ting. Å irritere seg over naboen eller å snakke bak ryggen på folk. Å direkte gå inn for å snakke nedsettende om et menneske, slik at det taper ansikt. Jesus sier at det ikke er nok å holde loven slik den står. Kanskje med den baktanke at fariseerne og de skriftlærde skulle få vite at det ikke var godt nok det de gjorde. Men at det krevdes mer.

For hvem klarer til enhver tid å la være å bli sint, eller å unngå å si ”din dumrian” eller ”din ugudelige narr,” eller lignende uttrykk.

Poenget er at vi ikke klarer det. Og at vi derfor skal bli stilt for domstolen. Oppstilt foran Guds domstol; ingen kommer utenom den; selv ikke fariseerne eller de skriftlærde. Og fordi vi ikke klarer å holde budene fullt ut trenger vi å bli utfridd. Vi trenger den redningen som Jesus gir oss. – Da han sonte våre synder. For vi klarer ikke å forsvare oss alene. Uten Jesus får vi ingen nåde. Mer vet jeg ikke om hva som skjer med dem som ikke har nåde. Jeg vet bare at den som tror at Jesus frelser – får frelse.

Og nå kan vi bare slappe av, og vente på redningen? Og glemme lovene, siden vi vet at vi er syndere og ikke klarer å holde dem?

– Nå er det jo slik at dette er gode lover! De minner oss om den gylne regel:
”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.” Å ikke bli sint på noen. Eller å ikke kalle noen for ”en dumrian.” Er gode bud. Det er slik vi krever at andre skal være mot oss.

Det kan hende at vi må lære oss, som kristne, å skjelne mellom rettferdighet og urettferdighet. Vi må se på verden og passe på at menneskene rundt oss har det godt. Vi må se på Namsos by, om det er noe vi skulle ha rettet på.
Vi har lov til å vise sinne overfor våre medmennesker, bare om det er ment som noe godt. Hvis det er ment for å rette på feil. Vi må skille menneskenes verdi fra deres handlinger. Slik at vi tar en kaffetår med en nabo, men samtidig har mulighet til å fortelle det vi reagerer på. Vi må fortelle hverandre at vi ikke klarer å holde alle bud til enhver tid. Og at det derfor vil skje, at jeg engang imellom kaller folk for dumme.
Vi minne hverandre på dette, slik at vi vet hvor vi har hverandre. Så vi ikke så lett sårer når vi dømmer. Vi må lære å tilgi hverandre, og lære å be om tilgivelse fra hverandre.

Amen