Luk 10,38-42 15 siT – (2.sept2018)

Mar-ta og Mar-ia

Det er godt å be, det er godt å være stille uten å tenke for mye. Det er godt å slappe av, det er godt å sove. Det er også godt å sette seg ned og høre andre fortelle historier. Det er godt å hvile. Å leve i bønn, er for meg å ta det med ro – eller å ta det mer med ro enn ellers. Det er å ta bønnen inn i dagliglivet. Jeg er ikke så vant til det. Og det var nok ikke Martha og Maria heller. De hjalp hverandre med det meste, for å få det til å gå rundt i heimen der de bodde. Martha var sikkert den eldste av dem siden hun synes å være så pliktoppfyllende. Hun vet hva som må gjøres og tar alle avgjørelser. Hun finner mening i det, og har virkelig funnet sin plass i livet. Mens Maria henger mer med. Hun gjør det hun får beskjed om, eller etter hvert så lærer hun det også. Men hun har fortsatt mye å lære. Hun setter seg ofte ned når de får besøk. Prøver å snappe opp gode historier hun kan fortelle videre, og lytter til dem som har kommet på besøk. Hun varter dem opp, og passer på at de alltid har noe å drikke. Martha ordner opp på kjøkkenet, og Maria kommer når hun ber henne om det. De hjelper hverandre hele tiden. De arbeider sammen og de ber sammen. Det blir alltid for lite tid til det siste synes Maria, for det er så mye å gjøre. Alltid noe nytt som må forberedes. Klær må vaskes, henges til tørk, og legges pent inn i skapet. Gulvet må feies hver dag. Det må tørkes støv etter den siste sandstormen. Dyra må melkes og gis fór. Og så er det forberedelsene til alle festene, og alle de små rettene med så mange forskjellige smaker.

Men i dag får de besøk av Jesus.

Maria blir stadig mer borte fra kjøkkenet. Det er plutselig mange oppgaver hun bruker å gjøre som nå Martha må gjøre i stedet. Martha løper fra oppgave til oppgave. Hun må sette seg ned. Men så er det opp igjen og løpe til neste oppgave. Hun står på, hun vet jo at Maria liker seg når de har besøk. Og Martha vet at hun klarer det. Det har gått sport i det. Hun ser stadig måter å forbedre seg når hun får litt press på seg. Om hun hadde levd i en annen tid hadde hun sikkert vært aktuell for en jobb på en gourmetrestaurant med flere Michellent stjerner. Hun setter seg ned igjen. Hvor blir det av Maria? Hun går ut på oppholdsrommet. Maria sitter der fortsatt, hun har glemt å helle i mer vann til gjestene. Martha må minne henne på det. Så går Martha tilbake igjen. Hun unner Maria å sitte med gjestene, for hun er ikke så flink med det selv. Hun liker seg på kjøkkenet. Der har hun orden, og vet hvor alt er. På null komma niks kan hun mekke de lekreste retter. Gulvet må feies igjen, ”Maria?”. Ikke noe svar. Det prates egentlig ganske høyt nå. Hun kan nesten høre hva de snakker om. Hun får ikke med seg alle ordene. Hun setter seg ned igjen. En kakerlakk piler over gulvet. ”Maria?” – det kommer automatisk. Ikke noe svar. Martha tar kosten og begynner å feie. I det hun er ferdig roper hun igjen ”Maria, hører du, jeg trenger litt hjelp her ute på kjøkkenet, jeg trenger hjelp til å melke geita?” – ikke noe svar. Martha går ut av kjøkkenet. Gjennom gangen, men det er så vidt hun kommer fram, det er så mange sandaler der. Ja til og med en sykebåre er satt på høykant inn mot veggen. ”Såpass,” tenker hun ”er Røde Kors her også!” Ja, ja, det er jo godt de har med seg helsepersonell når det er så mange som har samlet seg her. ”Ma-”. Maria har satt seg helt inntil føttene hans. Martha blir nesten forlegen på hennes vegne. ”Maria, kan du komme på kjøkkenet og hjelpe meg?” Ikke noe svar. ”Maria!”. ”Maria!”. ”Jesus, kan du si til Maria, at hun må komme på kjøkkenet og hjelpe meg?” Jesus, stopper opp midt i en setning, først nå ser Maria at Martha er kommet inn dit. Maria skjønner at det er på tide å bryte opp, men det er som hun ikke klarer å reide seg for alt det Jesus sier og forteller om gir henne så mye mer mening enn hun noen gang har hørt tidligere. Da svarer Jesus:  ”Martha!” Martha!” ” Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.”

Ett er nødvendig. Den gode del. Den skal ikke tas bort.

Det er lett å koble bønnen inn mot denne teksten. Som om den er den gode del. Men at alt arbeid blir en kontrast. En del, som ikke er fullt så god? Samtidig er det et ordpar som klinger godt sammen ”Ora et labora” Bønn og arbeid. Martha og Maria. De har blitt som symboler for to motsatser. Og samtidig, to deler som er helt avhengige av hverandre. All bønn er avhengig av arbeid, og alt arbeid er avhengig av bønn. De henger sammen, og trenger hverandre. Da er det kanskje ikke det det handler om, selv om vi i kirken kan ønske oss en teologiskpolitisk fokusering på bønnen som viktig. For vi har så lett for å glemme den i vårt arbeide.

Den gode del. Handler om noe annet. Den handler om å sitte ved Jesu føtter. Den handler om for Maria å få oppleve Jesus her og nå, da han levde her på jorda. Og Jesus sier underforstått til Martha: ”Kom og sett deg her du også! Det er ikke så nøye med maten idag” Vi får ikke vite om hun satte seg ned. Men slik settingen var, tror jeg Jesus fikk Martha til å komme og sette seg også. For Jesus hadde en høy stjerne i denne familien.

Å sette seg ned for Jesu føtter, er i dag å sette seg ned og høre på det som Jesus vil fortelle oss. Det vi leser om i Bibelen. Og det fortellingene sier til hver og en av oss og møter oss der vi er i våre liv. For selv om tekstene er de samme i Bibelen, klinger de litt forskjellig, og taler litt forskjellig til oss, avhengig av hvor vi er i livet vårt. Lar vi Jesus møte oss slik vi er, eller slik vi vil være. Lar vi Jesus se oss slik vi er, eller pynter vi oss litt ekstra så vi ser ut slik vi ønsker å være. Uansett Jesus ser oss slik vi er – bak alt det vi skjuler oss bak. Om enn det er i et annet rom, på et kjøkken eller om du heller har lyst å gå på tur i fjellet i solskinnet, enn å gå i kirken og sitte ved Jesu føtter. Vi kan ikke fornærme Jesus ved å gjøre alt annet. Men den som velger den gode del, den skal ikke få det fratatt. Den blir værende som et levende minne i sjelen vår. Jesus har møtt deg her og nå, og du vet det! For du har sittet ved Jesu føtter! Det kan du ta med deg hjem.

Klarer vi å tenke oss at den gode del er noe mer enn bare bønn? At det å oppleve Jesus nærvær er noe annet enn alt det bønn gir oss? Som en annen dimensjon. Som handler om å være, og å oppleve Jesu nærvær sammen med deg. For selv om vi ikke kan se Jesus, sier vi at han er midt i blant oss, om bare to eller tre er samlet i hans navn. Vi sier at vi er en del av ham, han er stammen – vi er greinene, han er hodet – vi er kroppen, armer og føtter. Dette er en øvelse, en trening i å tenke oss at vi alltid er en del av et felleskap som kristne – der Jesus alltid er sammen med oss. Også når vi er alene. For Jesus er der også når vi er alene sammen med ham. Han er ikke avhengig av at det er to eller tre tilstede. Han er der alltid. Når vi skilles fra våre venner, og fra alle andre som vi bærer masker for, så er Jesus der og er sammen med hver og en av oss som vi er, og kjenner oss som vi er. Derfor valgte Maria å sette seg for Jesu føtter og glemte alle sine plikter, for hun ble møtt slik som hun er. Det vil ta pusten fra oss alle. Da skjønner vi også at det å møte Jesus handler om å legge alt til side – penger, mat, klær, hus og bil – alt det jordiske – for Jesus tar oss slik som vi er. Han gjør ingen forskjell. Verken på Maria eller på Martha. For ham er vi alle like.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet Amen.