Joh 12,42-47 – Kristi Åpenbaringsdag

Hvem er Jesus? – er det store spørsmålet på Kristi åpenbaringsdag. Hvem sier han at han selv er? På denne dagen gir han et nytt svar enn det som ble gitt i jula, og likevel handler det om det samme. Og vi er jo fortsatt i juletida. Men denne gangen sier han noe mer enn det at han er født inn i verden og alle lovnader som ble gitt den gangen han ble født i Betlehem. På sett og vis handler det å feire hans fødsel – det han egentlig er minst kjent for – det handler om å knytte Jesus til alle de gammeltestamentlige profetiene om Messias som skulle komme og innføre en ny æra for Israel. Samtidig ser vi et nytt utvidet perspektiv i Jesus: Han gjelder for hele verden. Han er verdens frelser!

Gud er ikke kun en gud for Israel og jødene, Gud er også Gud for alle mennesker – og frelsen gjelder alle mennesker.

I dag hører vi om at Jesus omtaler seg selv som lys. Et lys som skinner i mørket, slik at vi ikke skal bli i mørket, men i lyset. Og ved det vite at vi er frelst. Frie fra våre lenker – betyr det.

I denne teksten beskrives dette om de som trodde men ikke ville vise det for andre mennesker, de som ville holde troen sin skjult så de ikke skulle bli kastet ut av det gode felleskapet – ut av synagogen. «De ville heller ha ære fra mennesker, enn ære fra Gud» skriver Johannes.

Dette er nok noe alle kan kjenne seg igjen i. Utfordringen med å stå for sine egne meninger eller å gå på akkord med seg selv. Det å tørre å ta steget ut å fortelle hele bygda det som virkelig er. I stedet er det det som gjelder som får styre, tradisjoner går foran nyvinninger, og alt blir som det har vært. Ingen liker forandringer – alt var bedre før. Det virker som det er mer lov å si høyt at man vil tilbake til det gamle, enn å komme med nye ideer. Og selv om troen på Jesus Kristus er gammel, er fortsatt den samme motstanden til stede. Å si det høyt er skummelt. Å bekjenne er for personlig. Vi tør ikke. Tenk om noen skulle høre det.

Men da kommer Jesus oss til unnsetning: «Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg» – av dette leser jeg at det også gjelder dem som ikke offentlig bekjenner det, selv om troen kan være sterk innabords. For Jesus «er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» Igjen fokuset over på noe annet – enn å dømme dem som lar være å bekjenne. I stedet kommer Jesus bakveien og tar tiden til hjelp, og lar lyset få vokse frem i oss. Tenk på dem som hele livet har kjempet for å holde fasaden, men når de blir gamle så har de ikke lenger et behov for å holde festningen oppe. Og gladelig viser frem det lyset i seg som de har gjemt på i alle år.

Jesus « er som lyset, for at ingen som tror på meg skal bli i mørket.» slik at de som tror og holder det for seg selv får kjenne at i sitt innerste ensomme mørke, der er også Jesus. Ikke kun for dem som åpent reiser seg og bekjenner Jesus Kristus er Herre! Ja, de trengs, og helst lenge før de blir gamle, men Jesus dømmer ingen. Det viktigste er at de blir frelst ut av sitt mørke. Og kjenner at Gud vil dem alt godt.

For dem som åpent bekjenner vil jeg si, at det viktigste er å holde fast ved det som gjelder. Å bringe lys inn i all verdens mørke. Da er det et mål at vi også holder oss til Paulus formaninger: «Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram…» da gjelder ikke lenger at målet helliger middelet – men kun å la hvert menneske få kjenne lysets varme og at det lyser opp inne i dem, hver krok og krinkel, så de ikke lenger trenger å la seg trykke ned av fortidens feil og mangler men begynner å se fremover, mot Jesus, og oppover inn i Guds herlighet. Da får de ikke lenger fokuset kun på seg selv, men ser at verdien av alt henger sammen i det hele, med alt og alle, og at de selv er en del av det og våger å vise seg som lys og forbilde for alle mennesker. Det er felleskapet vi er skapt til, med Gud og mennesker – Og midt iblant oss samler Jesus oss for å holde tro, håp og kjærlighet oppe i oss. Så vi kan leve og kjenne oss elsket hver dag, hver time, hvert minutt.

Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen