Stikkordarkiv: julaften

Luk 2,1-20 – Julaften

Det er jul igjen, og sola står på sitt laveste. Det er korte dager med lys, og lange netter i mørke.

Vi feirer fødselsdagen til verdens frelser på denne tiden. En årstid som nesten alle forskere er sikker på at Jesus ikke ble født i. Likevel er det nå vi feirer ham.

Fra gammeltid har denne tiden når lyset snur vært feiret – som en religiøs fest – for å få tiden til å gå videre og ikke stoppe opp. Og solen fortsette sin reise på himmelen. Det ble ofret av det de hadde så de skulle få overflod av det de håpet å få overflod av. Det var også på denne bakgrunnen Jesus ble født inn i verden, for å bli det siste offeret – den som sonte alt som trengtes for å få tiden til å fortsette sin gang.

For tre dager siden, dro jeg ut til Kongshaugen (her) på Alstahaug, på vintersolverv, når solen står høyest på himmelen på den korteste dagen i året. Jeg hadde regnet meg ut at det var kl. 12:08, og jeg lurte på hvor sol var på det tidspunktet – men også hvor på haugen den lyste.

Jeg kom fram en halv time tidligere, og da var det ingen sol – for den var ennå bak Høyholmsfjellene på Vevelstad i sør – jeg så bare strålene hvor den var og kunne følge med på dens gang. Da det så var ca. 12:08 ble sola liksom spyttet ut av fjellene og skinte rett på kongshaugen, der det ser ut som noen har plyndret haugen og lempet ut store mengder stein. Faktisk kunne jeg stå inne i haugen på det laveste punktet og fortsatt se sola. Kanskje kan haugen ha et annet formål en kun å være en gravhaug eller kun være en haug som har blitt plyndret, men at den også har vært brukt når solen står lavest på himmelen – i juletiden. Da fikk de som var der se det samme som meg, at sola ble født på nytt, etter en lang tid med ofringer.

Vi trenger en fest for lyset i desember, og da er det naturlig at Jesu fødsel også ble plassert på en fest for lyset og solas fødsel. I kristendommen handler det også mye om kampen mellom lys og mørke, en kamp Jesus allerede har vunnet, da han døde på korset, og stod opp igjen den tredje dagen. Men virkningen av kampen kjenner vi i oss fortsatt, og vi må selv lære oss hva seieren betyr og la Jesus bli født inn i oss, som livets sol og glede.

Hva vil så dette si?          
Det vil si, at det Jesus har med seg er en hel rekke gaver som kommer som følge av at vi lar han få plass inni oss. Og gavene gir oss sol og glede i livet vårt.

Nå er det jul igjen. Og dette er en tid for å møtes igjen, reise hele den lange veien hjem, treffe familie og få oppleve et hyggelig lag. Til god mat og drikke. Og gaver.

Man møtes som om tiden har stått stille, ett helt år, og man inntar sin rolle, og med alle sine forventninger. Og fortsetter der vi slapp i fjor. Eller gjentar nøyaktig det samme, slik tradisjonen liksom har bestemt det. Alle avvik blir husket på. – Jeg har en tante som hvert år disket opp med gassisk gryte – for hun hadde vært misjonær på Madagaskar i to år, og til dessert var det sherry-fromasj til de voksne og sjokolade-mousse til barna. Etter vel ti år begynte hun å endre på dessertene – til noens protester. Tradisjoner altså.

Men man møtes – og det kan også hende at man tar opp igjen en krangel man ikke fikk avsluttet i fjor. Kanskje har man kranglet om det samme helt siden trassalderen i treårsalderen. Dette gjør kanskje at man også møtes med en klump i halsen for hvor lenge freden får holde i år.

Dette er selvfølgelig en forenkling. En karikatur av virkeligheten. For alle er vi forskjellige.

Det er midt i dette livet, at Jesus gir oss sine gaver, nettopp fordi han har ofret seg for oss, og ved det kan fødes inn i våre liv som vårt eneste offer vi behøver for å få tilgivelse. Ved å ta ham inn over oss har vi et forbilde i oss som vi kan støtte oss på når stoltheten prøver å ta overtaket. For det er nå når vi møtes ansikt til ansikt at vi kan praktisere det å be hverandre om tilgivelse, den gangen da det gikk helt galt. Det vi egentlig har angret inni oss og lagt bak oss. Men som plutselig dukker opp igjen nå når vi møtes. Vi vet ikke hvorfor det skulle dukke opp igjen nå – men vi manglet kanskje ord, og denne diskusjonen ville vi helst vinne, også seiler vi av gårde igjen den helt gale veien. Å ta en timeout og be om tilgivelse, og det å gi tilgivelse, og det å få tilgivelse. Det å legge sårene bak seg sammen. Dere som kjenner hverandre så godt og trenger å være venner – for det betyr så veldig, veldig mye. Det er jo derfor dere er her nå igjen – for dere håper! … Og det er jo trivelig også! … Nå er dere godt i gang. Til alle dere med barn i hus! Ta godt vare på barna – og respekter dem i dag. Ta heller ett glass for lite – og skyld på presten. For barna vil ha en rolig kveld.

Ta godt vare på lyset i dere. La det skinne for alle i huset, og skinne for alle dere møter på deres vei.

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen