Stikkordarkiv: Lysmesse

Joh 8,12 – Lysmesse

«Jesus talte igjen til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket men ha livets lys.»»

Vi tenner lys i desember for det er så mørkt ute. Vi har lysfest for det gjør oss lettere til sinns. Det er vakkert med alle lysene. Vi pynter husene våre med lys, og mange sparer ikke på strømmen, men konkurrerer heller om å ha mest lys. Det er jo flott å se på og litt spesielt også. Vi synes kanskje det er litt morsomt også – å glede våre nærmeste – og samtidig glede alle ukjente som passerer.

Vi merker fortsatt at det er mørkt ute, særlig nå som snøen ennå ikke har kommet ordentlig og lagt seg på bakken slik at timene blir blå også.

I følge skapelsesberetningen om da verden ble til, hører vi at lyset var noe av det første Gud skapte. «Det skal bli lys!» Og det ble lys.

Når det er lyst, kan vi se. Det kan alle mennesker. Og mørket har alltid vært forbundet med utrygghet – for mørket kan skjule mye. Selv i de tidligste tider foretrakk mennesket å gjemme seg i en hule eller et hus når det var mørkt. Og straks det ble lyst gikk de ut – for da var faren over. Og derfor sover vi om natten, for å kunne utnytte lyset så godt vi kan. Og for at de skulle kjenne seg helt trygg når de sov, tente de opp et bål – det varmet og det holdt ville dyr unna.

Det veldig forståelig at vi bærer et godt minne av lyset med oss, også når vi ser det langt unna.

Men lysets betydning kan også overføres til noe annet, og ikke bare gjelde det vi ser med det blotte øyet. Lyset gir oss håp. Og det vekker opp gode minner.

Kanskje var det lyset som gjorde oss mennesker religiøse, og fikk oss til å se lys og mørke som en kamp mellom gode og onde krefter. Vi tenker ofte på alt det som er vondt og vanskelig som noe som tilhører mørket til. Og det gode knytter vi til alle de som gjør oss godt – eller til alle vi forventer skal være gode mot oss. Derfor tenker vi gjerne at kjærlighet og det å bli glad i noen som noe som hører lyset til.

Midt i kampen mellom mørket og lyset, står vi mennesker. Og jo mer vi tiltrekkes av lyset og lar lyset omslutte oss helt, synes vi også det er godt å trekke oss litt unna iblant. Vi kjenner at lys og mørke bor inne i oss. Vi gjør mye godt mot hverandre, men vi gjør også mye vondt. Det er midt i denne erkjennelsen at Gud sender et spesielt lys, et nytt lys, et lys som skinner fra et menneske som oss, som også er Gud selv.

I bibelen fortelles det mange profetier om ham, og vi har hørt noen av dem i dag. Vi har også hørt noe om hva lyset forbindes med i Bibelen. Lyset forbindes med Guds ord, ordene Gud har gitt oss – og gjør at sinnet i oss klarner opp som vi får se ting med nye øyne. Når vi ser, må det være lys der. Lyset gjør at vi kan se veien vi går på, og hjelper oss til å velge. Lyset ransaker oss, det vil si at lyset hjelper oss til å se oss selv i et nytt lys. Slik kan for eksempel en syndsbekjennelse hjelpe oss til å se hvor mye mørke som er inne i oss selv. Og med det be om tilgivelse for det. Og med det la lyset skinne også i våre mørke kroker – så vi også setter pris på det vi gjemmer bort. Lyset hjelper oss til å dele, og se at ved å dele så rekker lyset lenger bort. Og at ved å dele så kjenner vi at vi ikke trenger så mye selv – eller så mye som vi først trodde vi trengte.

Vi knytter også lyset til det menneskebarnet som Gud sendte til verden for å hjelpe oss til å forstå hva Guds lys er. Vi feirer hans fødselsdag nå i julen. Som en lysfest, som både er for å tenne lys når det er mørkest på året, men også for å hilse han som kom til oss som verdens lys. Og gav oss et lys som vi kan følge etter – livets lys – som skinner for oss selv om det er som mørkest rundt oss på alle kanter.

Dette lyset gir oss håp om at det finnes noe mer. Dette lyset gir oss tro på det finnes midt i blant oss. Og Dette lyset viser oss sin kjærlighet ved at det også gjelder for oss, og ofrer seg for oss når mørket prøver å ta over oss.

Mørket er ikke mørkt for Gud, natten er lys som dagen. Ingen kan skjule seg for Gud. Derfor kan Gud tre inn der det er mørkest og se oss – og har snakker til oss og tiltaler oss – om å følge etter ham – ut i lyset.     Amen